Fullstendig innløs iTunes gavekode for å få kreditt og kjøp eller leie alle de i iTunes Store. Våre plukker for de beste filmopptredener i 2017 inkluderer ikke Bryan Cranston som Zordon i Power Rangers, selv om suksessen til Bryan Cranston som Zordon i Power Rangers ganske praktisk oppsummerer potensialet til det som kunne betraktes som en flott forestilling i 2017.
Her er de 5 beste filmopptredenene i 2017:
Jessie Pinnick, prinsesse Cyd
I begynnelsen av Stephen Cone's Princess Cyd er Jessie Pinnicks Cyd definert av en mangel på nysgjerrighet som nesten forstyrrer sin tante, vellykket forfatter Miranda Ruth (Rebecca Spence). Cyd leser ikke virkelig, er ikke spesielt inn i de filosofiske eller metafysiske spørsmålene i livet som hennes tante utforsker i sin skrivning. Cyd er i utgangspunktet uinteressert i måten vi forteller oss om.
Ahn Seo-hyun, Okja
Ahns forestilling i Bong Joon-hos film, som uten tvil hevder at bevisst forbrukerisme ikke er noe, er paradoksalt: I hvor komplisert er det nyanser, og hvor enkle er glederne, antyder Ahns tilstedeværelse at den gudardiske frasen om kino skal bli revolusjonert til "Alt du trenger å lage en film er en jente og hennes supergris.
Adam Driver, Star Wars: The Last Jedi
Den siste Jedi synes å strekke seg mot (hvis ikke helt bryte seg fri) seriens stiflende dogma på alle måter som betyr noe, og det synes ikke noe tilfeldig at Kylo Rens pengelinje er å hviske til Rey å "la fortiden dø. Drep den hvis du må. "Således posisjonert som skygge av skurk i dette gjenopplisningsshowet, førte Reners sårbarhet, utilstrekkelighet og roende indre konflikt til bordet i The Force Awakens i 2015.
Aubrey Plaza, Ingrid Goes West
Ingrid Goes West finner hun et frø av noe så mye mer komplisert, hennes talenter er i stand til å heve skriptet til et nytt fly. Spiller Ingrid, hvis psykiske lidelse tillater at hennes sosiale medieraktivitet forbruker hennes liv og livene til de rundt henne, er Plaza unearths nysgjerrige, kompliserte graderinger i karakteren, en som lett kan skrives ut som en ukjent freak. Hva Plaza sanser i Ingrid, som karakteren forsøker forsøkt å bli noe annet, skjuler hennes sårbarhet under lag av sosiale (media) ytelse, er tilsynelatende monstrous morphed inn i det dypt menneskelige.
Gary Oldman, Darkest Hour
Darkest Hour er å se noe så mye mer subtilt. Dette skyldes, uten tvil, Kazuhiro Tsujis praktfulle sminke og protese-design, noe som overstiger den rene sillinessen om at Oldman ser ut som Churchill, fra Oldmans første gruffmomenter i filmen, og overbeviser publikum om at Churchill alltid har sett slik ut. Likevel, men nært knyttet til den faktiske Churchill-persona, støtter Oldmans prestasjon praktisk talt hele filmens ambisiøse innvending: Han finner den nesten umennelige balansen mellom drama og realisme, de utførende aspektene av en biopic med den troverdige, verdslige historien og politikken som sov under alt som bluster.
Hva synes du om listen? Vennligst legg igjen dine kommentarer nedenfor for din bedre liste. Vennligst besøk oss.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar